JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Folkets røst

Hun hadde egentlig gitt opp skuespillerdrømmen, men sist helg sto FOs Anna-Sabina Soggiu på Nationaltheatrets hovedscene – i «En folkefiende i Oslo».
30.08.2012
10:41
16.12.2013 19:58

«Så står hun der, som en smaragd blant gråstein, scenens ubestridte midtpunkt. «A star is born!» hviskes det oppglødd langs Nationaltheatrets blaserte benkerader, der kveldens alternative Folkefiende med ett forvandles fra kollektivforestilling til rene kulisser for norsk teaters eksplosive stjerneskudd Anna-Sabina Soggiu . . .

Eller hva tror hun om:

«Hun skrider inn i Theatercafeen og hilser til høyre og venstre. En respektfull mumling brer seg i det ærverdige lokalet – hoder vrir seg: «Er det virkelig…? «Kan det være..?» Ja, det er henne. Norsk teaters nye førstedame Anna-Sabina Soggiu . . .

- Ha-ha-ha! Må jeg velge? Ok, da tar jeg den første, gliser divaen selv.

Så der røk Fontenes Arne Hestenes-drøm.

Hele Oslo på leirskole

I «En Folkefiende i Oslo» var 100 osloborgere på scenen - som seg selv. Plukket ut for å være et statistisk tverrsnitt av befolkningen, fortalte de sine historier, red sine kjepphester, og stilte spørsmål til avstemning. Forestillingen er en slags blanding av menneskeinstallasjon, 5 på gaten og Speaker’s Corner, som får stigende dramatisk intensitet av deltakernes forskjellige bakgrunn og innfallsvinkler.

- Jeg er jo ellers i et ganske homogent miljø, forteller Soggiu.

- Det var veldig interessant å være tett på så mange forskjellige mennesker. Og selv om det var en kort og hektisk periode, ble vi veldig sammensveiset. Da det var over, følte jeg meg helt tom – omtrent som om leirskolen var slutt.

Alle må ses

Blant deltakerne var både en gammel blitzer og en aksjemegler. Frp-politikeren Kent Andersen, som skrev kronikken «Drøm fra Disneyland» sammen med Christian Tybring-Gjedde, holdt innlegg for sin sak – det samme gjorde en representant for romfolket.

- I mitt innlegg snakket jeg om nettopp dette; å kunne ha empati med folk man er helt uenig med, sier Soggiu.

Fra scenen fortalte hun om opplevelsen av å være i Oslo Tingrett og se Anders Behring Breivik, en mann som hadde angrepet alt hun holder kjært - fagbevegelsen, kulturelt mangfold, solidaritet – og føle en slags medynk med ham, eller i hvert fall empati. Med mennesket, ikke handlingene eller meningene.

- Ekstremisme er jo nettopp å lage fiendebilder på grunn av andres meninger. I Folkefiende i Oslo fikk vi brynet oss på alle slags oppfatninger, både publikum og vi på scenen.

Kick

På scenen, ja. Mens Fontene intervjuer skuespillerdebutanten, kommer Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta bortom og hilser på, fylt av begeistring og skryt. Og hun ymter til og med frampå at hun gjerne vil gjøre det igjen.

Det ville ikke vært Anna-Sabina Soggiu imot. Som ung drev hun med barneteater og drømte hun om å bli skuespiller. Drømmen svant med omstendighetene, slik det ofte skjer. Men comebacket ga mersmak.

- Jeg var litt nervøs, selvfølgelig. Men jeg skjønner at skuespillere digger jobben sin. For et kick!

Litt ekte divatakter fikk hun vist også.

- Etter premieren mistet jeg stemmen. Dagen etter ble det verre og verre. Jeg var helt fortvilet og løp på apoteket: «Dere må hjelpe meg. Jeg skal stå på Nationaltheatrets hovedscene om to timer!»

Drømmen oppfylt.

Åpningsforestilling under årets Ibsenfestival i Oslo.

Skapt av det tyske kunstnerkollektivet Rimini Protokoll, som tidligere har laget tilsvarende forestillinger som «100 prosent London» og «100 prosent Berlin».

Sjangeren kalles «dokumentarteater», og setter vanlige mennesker på scenen, der de spiller seg selv.

I forestillingen representerer 100 osloborgere et statistisk tverrsnitt av byens befolkning, som skal ta stilling en rekke spørsmål. Blant borgerne er Anna-Sabina Soggiu fra Fellesorganisasjonens arbeidsutvalg.

30.08.2012
10:41
16.12.2013 19:58

Åpningsforestilling under årets Ibsenfestival i Oslo.

Skapt av det tyske kunstnerkollektivet Rimini Protokoll, som tidligere har laget tilsvarende forestillinger som «100 prosent London» og «100 prosent Berlin».

Sjangeren kalles «dokumentarteater», og setter vanlige mennesker på scenen, der de spiller seg selv.

I forestillingen representerer 100 osloborgere et statistisk tverrsnitt av byens befolkning, som skal ta stilling en rekke spørsmål. Blant borgerne er Anna-Sabina Soggiu fra Fellesorganisasjonens arbeidsutvalg.