JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hjerneflukt fra statens barnevern

Bufetat skal spare 250 millioner kroner i 2012. Ansatte i barnevernets andrelinje frykter for jobbene sine.
25.04.2012
09:34
16.12.2013 18:59

– De skal spare inn 250 millioner kroner, og utgiftene er stort sett lønn. Noe vil tas ut i reduserte innkjøp fra private, men det sier det seg selv at de må si opp en masse folk.

Det sier virksomhetstillitsvalgt for FO-medlemmer i Bufetat, Jan Aarskog. Kuttene tilsvarer opptil seks prosent av Bufetats samlede budsjett i 2012.

Verre å rekruttere

Gullhella barne- og familiesenter i Asker har måttet legge ned mange av plassene sine. Institusjonstilbudet for barn under 12 år er stengt, og familieavdelingen er redusert.

I første omgang rammer kuttene de midlertidig ansatte.

– Det er kanskje en ansvarlig ansettelsespolitikk for at vi fast ansatte i Region Øst skal få beholde jobbene våre, men uheldig for barna og familiene på grunn av mangel på forutsigbarhet. Det gjør det også vanskelig å rekruttere fagfolk, påpeker plasstillitsvalgt Marit Cecilie Milch.

– Regionen ansetter bare i tremåneders vikariater, da blir ikke jobbene attraktive for de beste. Det gjør også at kolleger søker seg vekk fra Bufetat. Usikkerheten blant oss forplanter seg videre til barna. Det blir vanskelig å gi trygghet for barn og unge når en er utrygg selv, sier Milch.

Omstillingene skaper uro og tar fokus vekk fra fagutviklingen mener Milch og de andre FO-erne vi møter på Gullhella.

Politisk styrt avvikling

Topp-etaten Bufdir har ikke noe valg, de gjør bare det politikerne har bestemt, poengterer Jan Aarskog.

Politikerne synes å mangle vilje til å bevilge det det koster å ha en god andrelinje.

Bevilgningene til den statlige andrelinja i barne- og familievernet har ikke holdt tritt med aktivitetsveksten. Men kommunene har rett på spesialisttjenester, og Bufetat har sprengt budsjettrammene sine.

Nå kommer sparepakkene. Det rammer fosterhjemsveiledning og hjemmebaserte støttetiltak, som staten ikke er lovpålagt å utføre. Isteden blir det opp til hver kommune å bygge opp tilbud. Innsparingen rammer også Bufetats barne- og foreldresentre og innkjøp av plasser fra private aktører.

Bufdir: – en krevende situasjon

– Det er selvsagt en krevende situasjon. Det er lagt vekt på å sikre en god medvirkning med organisasjonen, og ikke minst er det vårt fokus å sikre at hensyn til barna ivaretas i arbeidet.

Det skriver assisterende direktør Runar Nygård i Bufdir i en e-post til Fontene.

Bufetat arbeider med flere tiltak for å sikre minst mulig konsekvenser for fast ansatte, forsikrer Nygård. Det omfatter å finne jobber i andre regioner, ikke besette ledigholdte stillinger eller fylle inn etter naturlig avgang, ikke forlenge vikariater, forsøk på overføring til helseforetak og kommuner.

Ligger an til hjerneflukt

Er ikke staten den tryggeste arbeidsgiver en kan ha?

– Det er en sannhet med modifikasjoner. Det er riktignok gode ordninger med ventelønn mens man venter på ny stilling, sier FOs Jan Aarskog.

For eksempel at ansatte får opptil 60 prosent av lønna i 3-5 år etter en oppsigelse, med forlengelse, avhengig av ansiennitet.

Så langt rammer kuttene midlertidig ansatte. Mest utsatt for oppsigelser er de uten høgskoleutdanning, mange av dem medlemmer i Fagforbundet. Men de som lettest får seg jobb andre steder, er FO-erne, ifølge Aarskog. Det kan bety kompetanseflukt vekk fra Bufetat, hvis usikkerheten fortsetter.

– Bufetat mister kontroll

Klarer Bufetat å utføre oppdraget når de kutter så mange stillinger? Gjennom hele høsten i fjor spurte Bufetat Vest det private selskapet Aleris Ungplan & BOI om de kunne stille med akuttkapasitet. Det skjedde samtidig som henvendelser om planlagte plasseringer uteble.

– Hvis de reduserer sine egne tilbud så mye, betyr det at vi har en situasjon hvor det offentlige tiltaksapparatet har mistet kontrollen og oversikten over hvor ungdommene skal være, sier regiondirektør i Aleris Vest, Thomas Høiseth.

Høiseth frykter en forflatning av tjenestene etter kuttene i Bufetat. Både fordi det ikke blir nok fagfolk til å bemanne differensierte tilbud i statens egne institusjoner, men også når det kjøpes inn færre fra private.

– Bufetat vektlegger gode mål for kvalitet som de ikke følger opp selv. Istedenfor å velge det best faglig tilpassede institusjonstilbudet, fyller de opp statlige plasser der de måtte finnes. En plass er en plass, er holdningen vi får inntrykk av, sier Høiseth.

25.04.2012
09:34
16.12.2013 18:59