Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

– Utdanningene har i altfor stor grad vært uniprofesjonelle, nå skal de bli mer tverrprofesjonelle, forklarte statssekretær Kyrre Lekve på en konferanse om kompetanse i Nav tidligere denne uka.

– Vi trenger at de ulike profesjonene vet om hverandre på en tydeligere måte enn i dag, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun i går orienterte om den kommende stortingsmeldingen på FORSAs jubileumskonferanse.

Tre typer kunnskap

Systemkunnskapen skal rustes opp i samtlige utdanninger til velferdstjenestene. Det skal også den tematiske kunnskapen innenfor de enkelte utdanningene, som for eksempel rus, psykiatri og vold.

I tillegg kommer det KD kaller generell kompetanse. Det handler om kommunikasjon, samhandling, etikk og kritisk refleksjon.

Alle tre former for kunnskap skal tilpasses kjerneinnholdet i hver enkelt utdanning.

– Alle utdanningene må være forberedt på endringer i kjernen. Men de skal fortsatt være forankret i de tre søylene, forklarte Aasland. Med det mener hun tre bachelorer med utgangspunkt i dagens barnevernpedaog-, sosionom- og vernepleierutdanning.

Samspill

Stortingsmeldingen, som kommer på nyåret, preges av tre perspektiver: Samspillperspektivet skal demme opp for det sviktende samarbeidet departementet ser i dag, både mellom profesjonene og mellom nivåene i tjenestene.

Framtidas studenter skal i større grad skal utvikle en dobbel identitet: både som utøver av egen profesjon og som bidragsyter i det store velferdsapparatet.

Det er ingen grunn til å gjøre utdanningene mer ulike hverandre enn de er i dag, mener Lekve.

Studentene skal ha praksis med studenter fra nærliggende utdanninger, og masterutdanninger skal være åpne for studenter med ulik grunnutdanning.

– Vi ønsker ikke eksklusive løp. Profesjonene jobber side om side. Spesialisering på masternivå skal gjenspeile det, sier Lekve.

Endringsdyktig

Med det såkalte framtidsperspektivet understreker KD at utdanningene ikke bare skal dekke behov her og nå, men må rigges slik at de kan ta opp i seg endringer i samfunnet.

Lekve mener nye utdanninger har dukket opp fordi eksisterende utdanninger ikke har hatt den evnen. Det vil han vekk fra.

Det tredje perspektivet, utenfraperspektivet, betyr at meldingen ikke skrives med utgangspunkt i utdanningssektoren, men i velferdsstatens og arbeidslivets behov. Demografiske endringer og stadige reformer skaper nye behov, understreker departementet.

Sosialfaget undervurdert

Lekve og Aasland mener at denne meldingen skal styrke de sosialfaglige perspektivene.

– Sosialfaget er sterkt undervurdert i vårt samfunn, sier Lekve.

– Det er ikke noe poeng å gjøre alle til pasienter, vi kommer langt med sosialfaglig arbeid, supplerer Aasland.

Ruster opp fagarbeiderutdanninger

Regjeringen ser et stort behov for å gjøre noe med helsefagarbeiderutdanningen. Den har stort frafall, og fungerer som blindvei for mange. Avkorting og alternativt opptak til sykepleierutdanning kan være et alternativ, mener Lekve. Tilsvarende ordninger kan tenkes i forhold til barne- og ungdomsarbeider.

Dette er foreløpig uløste problemstillinger, på linje med autorisasjon og veiledet praksis.

Lekve ser for seg at stortingsmeldingen kan klargjøre krav og angi en retning for bedre praksis. Men den praktiske gjennomføringen vil koste penger og ta tid, erkjenner han.

Finansiering av utdanningene er ikke tema i meldingen. Regjeringen er enig i at sosialarbeiderutdanningene er underfinansierte i dag. Men innholdet må på plass først, deretter begynner arbeidet med å løfte utdanningene opp til en høyere kategori, forklarer statssekretæren.

Lovende

Anna-Sabina Soggiu, AU-medlem i FO, er fornøyd med retningen KD har tatt i det siste.

– Aller viktigst er at ideen om en felles grunnutdanning er forkastet og at de tre søylene ligger fast, men her er mye annet som virker lovende og spennende, mener Soggiu.

– At de er så tydelige på at de vil styrke sosialfaget, synes jeg er rett og slett strålende.

Så lenge det finnes et mangfold av mastergrader som er relevante for FO-ere, synes hun det er greit med tverrfaglige mastere.

Spent på praksis

Hun ønsker også velkommen prøveprosjekter med knyttet til fagarbeiderutdanninger.

– Det må sikres at man rekrutterer folk som kan gjennomføre en utdanning på bachelornivå. Men det er veldig bra, både for feltet og for et inkluderende samfunn, hvis de finner en måte å løfte for eksempel de mange ufaglærte innvandrerkvinnene, mener Soggiu.

Hun understreker at mye arbeid gjenstår etter at meldingen legges fram. Og hun er spent på hvordan gode intensjoner om styrket praksis vil følges opp.

– Dette er på et veldig overordnet nivå, og det vil kreve konkrete tiltak. Men jeg synes det virker lovende. Jeg er veldig spent på hva de gjør med veiledet overgangsår og autorisasjon. Det er viktige saker for oss, avslutter Soggiu.