JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Markedet senker mødrehjemmene

Familiehuset Nanna-Marie står nesten tomt. Billigere løsninger overtar de utsatte mødrene.
05.10.2011
15:31
16.12.2013 17:12

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Hit kom rusavhengige småbarnsmødre, kvinner og barn i dekning på krisesenter, soningsfanger med småbarn. Nå er det nesten tomt på Familiehuset Nanna-Marie på Nordstrand i Oslo. Senteret drives av Kirkens Bymisjon.

– Det er veldig frustrerende. Vi sitter på så mye kompetanse, og vi vet at vi behøves, sier FO-tillitsvalgt Heidi Lauritzen.

Familiekonsulentene ved Nanna-Marie har i tre tiår hjulpet noen av de mest utsatte familiene med å beholde omsorgen for barna sine, eller å ha best mulig kontakt med barna etter en omsorgsovertakelse. Her var det 25 plasser, stappfullt og ventelister. Nå er de godkjent for ti familier. Men det siste året har bare tre familier vært her, siden juli bare én.

Flyter så vidt

Nanna-Marie ble faktisk nedlagt en kort periode i fjor. Fontene tar en ringerunde til familiesentrene i Oslo drevet av ideelle aktører. Både Rachel Grepp Heimen (stiftet 1970, Arbeiderbevegelsen), Gry familiesenter (stiftet 1970, Frelsesarmeen) og Sebbelows stiftelse (stiftet 1867, privat) sliter med å få nok innsøking til å sikre driften. Det virker ikke som om ikke er interesse for familiesentrene lenger, forteller en ansatt ved et av sentrene.

– Det skjer til tross for at Kvinnepanelet i 2010 anbefalte flere mødrehjem som ledd i å støtte utsatte unge mødre, påpeker teamleder ved Nanna-Marie, Hege Wærner.

Det store skillet kom i 2003. Da sluttet Oslo kommune å rammefinansiere sentrene. Isteden skulle bydelene fra nå kjøpe plasser ved stykkprisfinansiering, den såkalte bestiller / utførermodellen. Bydelene fikk ansvar for å søke inn. Innen fem år hadde Nanna-Marie krympet til ti plasser. Nå lurer de ansatte på om høy kompetanse og fagutdannet døgnbemanning rett og slett er for dyrt.

– Tynn erstatning

Barne- og familieetaten i Oslo bekrefter at bruken av også deres egne familiesentre synker, tross gode erfaringer med dette tilbudet. BFE har ennå ikke oversikt over hva bydelene bygger opp av tilbud som kan erstatte dem. Fontene ringer rundt til bestillerne, altså barnevernet i bydelene, Tilbakemeldingen fra ledernivåene som ikke er på kurs eller avspaserer er at ja, de bygger ut hjemmebaserte tiltak. De bygger ikke opp egne familiehjem. En skjeler til hva familienes behov er, men det er generelt en omkostning for mor og barn å flytte inn på familiehjem, forteller en vikarierende leder som ikke ønsker å stå fram.

De ansatte på Nanna-Marie tviler på at den erstatningen holder mål.

– Disse familiene har en betydelig problematikk som ikke står i forhold til det timetallet en hjemmebasert tjeneste kan vie dem, sier familiekonsulent Hanne Jørgensen.

– Familiekriser oppstår gjerne ikke i kontortida. Det er tilfeller hvor vi er usikre på om mor gir babyen mat eller om barnet får nye bleier. Når de bor hos oss, ser vi behovene og er tilgjengelig for dem når behovene oppstår, sier leder Heidi Brynhildsen.

Skreddersømmen rakner

Nanna-Marie bruker metoder som Marte Meo, Webster Stratton og Circle of Security. Her er familie- gestalt- og miljøterapeuter, psykolog og spesialpedagoger. Kirkens Bymisjon driver også en barnehage på tomta hvor barna kan være om dagene. Tilpasningen til brukerne er det unike familiesentrene står for, mener teamleder Hege Werner. Forsvinner dette blir det vanskelig å skreddersy tilbudene til småbarnsfamiliene, slik barne- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken har tatt til orde for, frykter FO-erne på Nanna-Marie.

05.10.2011
15:31
16.12.2013 17:12