Vibeke Liane

I slutten av oktober skrev Fontene.no at KS-leder Halvdand Skard og rådgiver Anne Jensen bedrev tall triksing på et møte med den rødgrønne partienes stortingsgrupper. De mener Fontene har misforstått tallene. I sin innledning viste de til KOSTRA-tall i perioden 2005 til 2009, som viser at barn med tiltak i familien har økt med 20 prosent, mens antallet barn med tiltak utenfor familien har i samme periode økt med 18.1 prosent.

Antallet årsverk med fagutdanning har i perioden økt med 19.4 prosent.

Ingen dramatisk økning

”På det aktuelle barnevernseminaret presenterte KS en tabell som blant annet viste barn med undersøkelse etter tiltak per årsverk. Hver eneste undersøkelsessak til og med 2009 er med. Utviklingen de siste fem årene viser en variasjon fra 18,8 i 2005 til 19,6 i 2009. Altså en økning, men en kan umulig konkludere med at det er noen dramatisk økning.” skriver Anne Jensen i en kommentar til Fontene.

Tall fra Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet viser at bekymringsmeldingene til barnevernet økte med 41 prosent i løpet av disse årene. I 2005 mottok barnevernet 29 387 meldinger, i 2009 var tallet på nye meldinger økt til 41 535. Antallet undersøkte meldinger økte i perioden med 41 prosent.

Antallet barn med tiltak i barnevernet var i 2005 39 223, i 2009 var antallet barn økt til 46 487. I samme periode økte antall ansatte i det kommunale barnevernet fra 2 933 til 3 415.

Merkelig konklusjon

Nyvalgt AU-medlem i FO, Ellen Galaasen, mener det er innlysende at arbeidsmengdene for de ansatte har økt dramatisk.

– Det er merkelig å konkludere annerledes. tillegg til å følge opp alle barn med tiltak, har de altså behandlet et økt antall meldinger og et økt antall undersøkelser. I tillegg kommer det øvrige arbeidet barnevernet er pålagt, sier Galaasen.

Hun sier det er mye arbeid bak hver undersøkte sak.

– Gode undersøkelser er sentralt for godt faglig arbeid. Det legger grunnlaget for at barn og foreldre får tilbud om rett hjelp. Barnevernarbeideren skal ha kontakt og samarbeid med foreldre, barn, familiens nettverk før avgjørelsen fattes, understreker Galaasen.

Flere lovkrav

Anne Jensen er enig i at arbeidspresset for de ansatte i det kommunale barnevernet har blitt større de siste årene blant annet fordi det har kommet flere lovkrav, og at de generelle forventningene til barnevernet har økt.

”I tillegg har vi fått Bufetat, som for mange kommuner har vist seg å være en tidkrevende samarbeidspartner. Det er dermed god grunn til å mene at presset på den kommunale barneverntjenesten er blitt større,” skriver hun.

Mangel på helhet

Anne Jensen presiserer at KS er glad for regjeringens signaler om en styrking av kommunalt barnevern.

”Utfordringene i barnevernet er imidlertid sammensatte, og jeg tror mange er enige om at mangel på helhet er det største problemet. Barnevernet har ambisjoner om å jobbe så kunnskaps- og faktabasert som mulig. Den ambisjonen bør vi også ha når vi skal velge virkemidler for å styrke kommunalt barnevern. Regjeringen kan ikke basere seg på at økt antall saksbehandlerårskver automatisk gir bedre barnevern”, skriver Jensen.

Etterlyser bemanningsnormer

Galaasen er glad for at det er høye forventninger til barnevernet.

– Alle barn og unge skal ha en god barndom. Da må vi også sikre at barnevernet har kapasitet til å innfri forventningene og at vi skrer kvaliteten på arbeidet som gjøres.

Hun mener det er et betydelig gap mellom behovet og kapasiteten i barnevernet.

– FO mener at andelen fagstillinger må økes med minimum 1 600 på landsbasis, og at det bør innføres bemanningsnormer i banevernet. Lysbakkens øremerking av midler til fagstillinger i kommunene er helt nødvendig for at dette skal bli innfridd, og for at alle barn og unge skal få det barnevernet de trenger, konstaterer Galaasen.