JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hjelp og kulturforståelse

Ingrid Marie Tronvoll, Anne Moe og Jan Erik Henriksen:Hjelp i kontekst - praksis, refleksjon og forskningIdut forlag 2004 - 219 s.
03.06.2005
14:21
15.12.2013 21:03

”Oi, vil de greie å ro dette i land?” var min første reaksjon på boka, som består av artikler om hjelpearbeid i sosial- og helsesektoren drøftet i lys av kulturell forståelse.Bakgrunnen for min reaksjon var innholdsfortegnelsen, som viser at artiklene sprer seg over alt fra barnevern til pleie- og omsorgsfaget. Bare aldersspredningen på klientene/pasientene utgjør fra 0 – 80+ år. Dernest kom spørsmålene:- Gir denne boka et klart svar på spørsmålet om hvorfor det er viktig for helse- og sosialpersonell å være opptatt av kulturforståelse i sitt daglige arbeid.- Hvordan kopler boka sammen kultur/etnisitet/minoritet og behandlerfaget?- Blir eksemplene enkeltstående fortellinger, - i motsatt fall, hvordan knyttes de sammen til et hele.- Gir boka svar på spørsmålene ”Hva så” eller ”Hva gjør man rent konkret når man utfører hjelpearbeid i lys av kulturell forståelse?”

For å gi leseren litt mer inntrykk av bakgrunnen for min reaksjon, velger jeg å gjengi noe av forlagets presentasjon av innholdet i boka:- Del en er en innledning hvor redaktørene presenterer boka. Videre har en av redaktørene, Inger Marie Tronvoll, en artikkel som setter reflekterende praksis i et teoretisk perspektiv. Denne er ment som grunnlag for å forstå boka som et bidrag til teoretisering ut i fra praksis og kunnskapsproduksjon innenfra sosialt og helsefaglig arbeid.

Bokas andre del inneholder ulike tema knyttet til oppvekst, etnisitet og kultur: Jan Erik Henriksen beskriver det samiske slektssamfunnet, med lavvuens tradisjonelle oppdeling som modell for et samisk nettverksdiagram. Hans utgangspunkt er at hjelpeformer kan utvikles med utgangspunkt i og spille på lag med tradisjonell slektsbasert hjelp.Jane Juuso tar for seg samiske barns opplevelser av det å være same, og hva det betyr for dem. Hun har intervjuet både barnevernsbarn, og andre samiske barn. Eli Synnøve Skum Hansen har intervjuet tidligere barnevernsbarn, for å få frem deres meninger om hva som skal til for å utvikle et barnevern for samiske barns beste.Ristin Kemi tar utgangspunkt i sine intervjuer med voksne barn av samiske rusmisbrukere. Hun drøfter deres opplevelser, og ser situasjoner som er så omfattende og vanskelige at slekta alene ikke makter å gi dem god nok hjelp.Randi Haugland`s tema er seksuelle overgrep mot barn. Hun argumenterer for tverrfaglig profesjonelt samarbeid for å ivareta barnas behov for hjelp.

Den tredje delen handler om andre former for kulturmøter:Randi Nymo ser på kroppen som bærer av kultur og livsanskuelse. Hennes utgangspunkt er intervjuer av markebygdsamene i Sør – Troms og Nordre Nordland.Grethe Dunfjeld har PP – tjenesten i det sør samiske område som sin arena. Hun viser hvordan brukerne av tjenesten opplever de profesjonelles ulike kulturelle blikk.Anne Moe beskriver hvordan møtet mellom helse- og sosialtjenesten og sørsamene kan fortone seg. Dette reiser spørsmål som har sammenheng med en subjektiv opplevelse av etnisitet. Forskjeller i etnisitet og kultur aktualiseres i dette møtet på forskjellige måter.Gunn Tove Minde har i sin artikkel en analytisk drøfting av kulturmøter mellom eldre samiske beboere på institusjon, og representanter for norsk pleiekultur. Bokas fjerde del er en refleksjon av Inger Marie Tronvoll og Anne Moe, over boka som kunnskapsbidrag sett i lys av et teoretisk perspektiv basert på sosial konstruksjonisme.Er dette en bok bare for samer? Nei, overhode ikke. Selv om boka tar utgangspunkt i samisk kontekst, har denne en overføringsverdi til sosial og helsearbeid i flerkulturelle kontekster.

Først; boka gir ingen kokebokoppskrift på hvordan man i praksis utøver sosial og helsefaglig arbeid i en samisk eller flerkulturell kontekst. Tilsynelatende har jeg da svart på mitt siste spørsmål med et nei. Imidlertid synes jeg at boka gir oss viktige redskaper og har en god bruksanvisning til disse redskapene. Som i all annen utøvelse av et fag, er det opp til de enkelte fagfolkene å bruke og prøve ut redskapene. I innledningskapitlet deler redaktørene ut viktige redskaper til den videre lesing av boka, ved at de definerer og drøfter viktige begreper som refleksjon, kultur, kulturell kontekst, etnisitet og minoritet. Dette er begreper som vi vanligvis tenker at vi har et greit forhold til. Det er når vi skal sette begrepene inn i en faglig sammenheng at vi ofte får problemer. Videre settes begrepene inn i en samfunnsmessig sammenheng. Det siste er ikke minst viktig da også vi som sosial og helsearbeidere deltar i og er en del av denne samfunnsmessige sammenhengen.

I kapitlet ”Reflekterende praksis sett i et teoretisk perspektiv”, får vi enda flere redskaper. Tronvoll innleder kapitlet med bla. å si: ”& det er hyggelig å lese fortellinger, men hvordan kan dette bidra til økt kunnskap innenfor et praksisfelt hvor en ønsker å styrke det teoretiske kunnskapsgrunnlaget?” Hun fortsetter:”...jeg vil i denne artikkelen argumentere for et alternativt kunnskapssyn forankret i den praktiske kunnskapstradisjonen som er i ferd med å vokse frem.” Hun snakker da om alternativ til det positivistiske kunnskapssynet.Jeg oppfatter Tronvoll dit hen at hun argumenterer for et både og, dvs. at hun ønsker større bredde i kunnskapssynet. En bredde i kunnskapssyn som bedre fanger opp kompleksiteten og potensialet i sektoren.Med redaktørenes innledning og Tronvolls kapittel om reflekterende praksis, skaper boka en sammenheng i fortellingene. De fremstår ikke lenger som enkeltstående fortellinger, men redskap for refleksjon og gode illustrasjoner til bruksanvisningen.

Artiklene viser også at det ikke er mulig å si én samisk kontekst, like lite som en kan snakke om én norsk kontekst. En snakker om samiske kontekster, norske kontekster og kontekster innen andre kulturer. Likevel finnes det samisk kontekst, norsk kontekst osv.Med artiklene og innledningskapitlene vises det hvordan behandlingsfaget uløselig er koplet til og henger sammen med konteksten til de mennesker vi har som oppgave å hjelpe. Debatten om det samiske flagget skal heises i Oslo 17. mai, viser hvor aktuelt temaet énkulturellhet/flerkulturellhet fremdeles er. Så enkelt, men dog så vanskelig.

Boka har et avslutningskapittel som spør ---”hva har vi lært av artiklene?” Her tilbys, som bidrag til videre dialog, refleksjon knyttet til fire momenter:- Refleksjon om relasjonsarbeid i kontekst- Kultur som en viktig dimensjon ved menneskers kontekst- Problematisering av minoritet – majoritetsforhold- Betydningen av kjønnDet siste kapitlet reflekterer to av redaktørene over eget ståsted. De sier bl.a. at møte med det flerkulturelle, blir også et møte med egen kultur. Dvs. at vi som sosial og helsearbeidere utfordres med sider ved tilværelsen som vi ellers tar for gitt.

Etter min mening må boka bli del av pensum både på grunn- og videreutdanninger innen sosial- og helsesektoren. Boka er lettlest, men ingen lettvekter. Boka inneholder både et innenfra-perspektiv og en utenfra betraktning, noe som gir boka ytterligere spenst.Praktikere, i en ellers hektisk hverdag, vil finne denne lesbar.Redskapene er utdelt, det er opp til oss å bruke disse og via den videre dialogen utvikle redskapene.

Eilif Norvang sossame@hotmail.com

03.06.2005
14:21
15.12.2013 21:03