– Dette er oppbevaringsbokser
Det sier leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité Robert Eriksson (Frp) når kommunene bygger ut store samlokaliserte boliger for hjelpetrengende.
edv@lomedia.no
– Nok er nok. Jeg trodde etter reformen at vi var enige om at vi skulle bort fra institusjonaliseringen, sier Robert Eriksson (Frp) til Fontene.
Etter ansvarsreformen i 1991 ble det innført et tak på fem utviklingshemmede per bolig. Som Fontene skriver om i nr. 1/2010, er flere store og mellomstore kommuner i ferd med å bygge ut store boligkomplekser for å gi husrom og tjenestetilbud til brukerne sine.
– Dette er helt uverdig og uakseptabelt, sier Eriksson.
– Det strider fullstendig imot lovverket hvor intensjonen er at hvert enkelt menneske skal ses som unikt og være en integrert del av samfunnet. Mens her plasserer du personer som har en skavank, en psykisk lidelse eller synlig funksjonshemning inn i en bås.
– Du gir folk beskjed om at her skal dere være, og vær så god. Hvor blir det da av inkluderingen i resten av samfunnet? Du stigmatiserer mennesker med enkelte behov ved å plassere dem i egne gettoer, sier Eriksson.
FO-leder Randi Reese og leder i NFU, Jens Petter Gitlesen er ute i dagens Klassekampen og krever svar fra regjeringen og Stortinget. Kommunene bryter FNs menneskerettigheter, uttaler Reese.
Boligkompleksene er et stort tilbakeskritt, ifølge FO
Kommunene i førersetet
– Hva kan dere på Stortinget gjøre overfor kommunene?
– Dette vil jeg for det første ta opp med statsråden i spørretimen. Nå får kommunalministeren rydde opp i kommunene. Eventuelt må vi presisere lovverket slik at det blir slutt på dette, sier Eriksson.
Eriksson regner med kommunene tjener økonomisk på å bygge større institusjonspregede boliger istedenfor mindre boliger.
– En løsning da er å endre finansieringssystemet for boligene slik at det ikke lenger favoriserer store boliger.
På sikt kan en også vurdere øremerking, mener lederen for arbeids- og sosialkomiteen.
Flere saker
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega
Emma Holten (33) ut mot økonomene: – Omsorgsarbeid er ikke en byrde for samfunnet
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Anders Fjeld og Anne-Eilen Temte jobber som rådgivere i Brukerombudet i Fredrikstad. Når ombudet nå kutter fra 3,6 årsverk til 1, må de inn i andre stillinger i kommunen.
Privat
De skal bevare innbyggernes rettigheter. Nå vil kommunen kutte i tilbudet
– Lønna begynner å bli akseptabel. Det nærmer seg noe å leve av, mener Ingunn Akse.
Helge Skodvin